Ateister

Mange ateister sier at vi kristne lever på en bløff fra ei utgått bok. Men la oss snu spørsmålet: Hva lever ateistene på? Jeg personlig mener at ateistene lever på en bløff, fordi jeg er kristen, tror på Gud, og mener Bibelen er Guds Sannhetsord.

Tror at en del ateister ikke tror at det er noe annerledes, at det ikke er noe man faktisk merker i forskjell ang. liv osv. De fleste ateister har aldri vært kristne, men de av oss som nå er kristne som har vært ateister, eller ihvertfall ikke-troende, vet hvilken enorm forskjell det faktisk kan være.

Men som med mange ting, så er det jo ofte at man ikke tror på opplevelser andre har fordi man selv ikke har opplevd dem, eller ikke skjønner eller tror helt på at det faktisk kan være at noe mangler, for man merker det ikke før man opplever forskjellen og dette bedre livet osv selv.

Mener du ateister som har vært kristne, på en måte er misunnelige fordi de ikke har fått oppleve noe som kristen?

Nå må dere ikke glemme at en ateist kun har et fravær i å tro på en gud.
En ateist kan fremdeles ha mange andre måter å ha et spennende og innholdsrikt liv på.

Hvorfor skal det å være ateist være så negativt hele tiden ?

Holly skrev:

Nå må dere ikke glemme at en ateist kun har et fravær i å tro på en gud.
En ateist kan fremdeles ha mange andre måter å ha et spennende og innholdsrikt liv på.

Hvorfor skal det å være ateist være så negativt hele tiden ?

For de som er ateister, er det nok ikke negativt. De har jo funnet sin nisje i livet, og det skal man respektere. Men jeg lurer allikevel på om det finnes ateister som er søkende? Altså de tror ikke på Gud, så plages den eller de av tanken "jo men tenk om Gud eksisterer?" De havner imellom barken og veden på en måte. Skjønner?

Administrator skrev:

Holly skrev:

Nå må dere ikke glemme at en ateist kun har et fravær i å tro på en gud.
En ateist kan fremdeles ha mange andre måter å ha et spennende og innholdsrikt liv på.

Hvorfor skal det å være ateist være så negativt hele tiden ?

For de som er ateister, er det nok ikke negativt. De har jo funnet sin nisje i livet, og det skal man respektere. Men jeg lurer allikevel på om det finnes ateister som er søkende? Altså de tror ikke på Gud, så plages den eller de av tanken "jo men tenk om Gud eksisterer?" De havner imellom barken og veden på en måte. Skjønner?

Er man en Ateist så har man tatt avstand fra ALL gudetro.
Altså man er ikke søkende.
Om så, så er ikke den personen noen Ateist lengre.

Administrator skrev:

For de som er ateister, er det nok ikke negativt. De har jo funnet sin nisje i livet, og det skal man respektere. Men jeg lurer allikevel på om det finnes ateister som er søkende? Altså de tror ikke på Gud, så plages den eller de av tanken "jo men tenk om Gud eksisterer?" De havner imellom barken og veden på en måte. Skjønner?

Da er de ikke ateister, men agnostikere..

Å jeg som trodde at ateisme var kun de som ikke tror på vår kristne Gud:)

Ja, man lærer så lenge man lever:)

Matteus skrev:

Å jeg som trodde at ateisme var kun de som ikke tror på vår kristne Gud:)

Ja, man lærer så lenge man lever:)

Hva er en Kristen Gud, i motsetning til hvilken som helst annen Gud?

Holly skrev:

Nå må dere ikke glemme at en ateist kun har et fravær i å tro på en gud.
En ateist kan fremdeles ha mange andre måter å ha et spennende og innholdsrikt liv på.

Hvorfor skal det å være ateist være så negativt hele tiden ?

Noe som kanskje provoserer kristne med ateismen, er at om man tror at livets dannelse på jorden er tilfeldig, vil dette heller ikke fremme en "gyldig" moral.

Altså, det å komme med en påstand om det finnes noe objektivt rett eller galt, blir absurd når ordenes årsak, "Gud", tas vekk. Samvittighetens funksjon blir dermed det også stilt spørsmål ved. Denne har i grunn ingen funksjon for å fremme god moral (den hensikt teister kan tillegge denne egenskapen ved mennesket), og overbevise om at en har handlet galt (skape skyldfølelse). Men er snarere en illusjon skapt av evolusjonen.

Løsningen ateister kan ha på dette problemet, er at selv om de innser at det finnes ikke noe rett eller galt. Lærer de av erfaring at moral er hensiktmessig, og derfor velger å være moralske mennesker på tross. Her stilles de fritt til å "låne" fra religioner, eller selv skape sin egen moral. Utililarisme er en annen mer akademisk variant av ateistisk etikk. Der Peter Singer er sentral. Fellesnevner her er: Ingen kan si at du har handlet galt som ateist, men at du har handlet uhensiktsmessig i forhold til andres interesser og behov.

Noe annet ved ateismen som kan være provoserende, er dette med menneskeverd. Eksempelvis Peter Singer. Utgangspunktet er at mennesket er dyr, med høyere utviklede egenskaper. Hva som kan gi mennesket mer verdi enn dyr, kan være deres høyere utviklingsgrad/bevissthet. Peter Singer har illustrasjoner der han er konsekvent i forhold til sitt livssyn. Sjimpanser har mer verdi enn en baby, frem til babyen har vokset fra dette stadiet. Slik kan også abort forsvares som ubetydelig "etisk sett", i og med at det ikke har blitt vektlagd potensialet i fosteret, men snarere fosterets nåværende tilstand. Fosteret er ikke mer enn en "ikke levedyktig celleklump".

Eg vet at eg har her vært veldig unøyansert, men dette er enkelte av de problemer ateismen har å sti med. Eg har heller ikke gått til den aller største ytterlighet som dette verdensbildet kan få, og der tenker eg på om man begynner å verdsette forskjellige menneskeraser ulikt, alt etter hvor langt de har utviklet seg.

Ateister tar bevisene vi har og trekker så en konklusjon.

Religiøse tar konklusjonen vi har ifra gamle dager, og prøver å finne beviser som støtter opp.

Lurer bare på en del ting. For det første: tror kristne at gud er et tenkende vesen som tar avgjørelser fra sekund til sekund om alt som skal skje? Hva tenker dere om andre religioner? er de bare idioter som tar feil? hva med alle likhetene i religionene? er det bare tilfeldigheter eller har de bare nesten gjettet riktig eller er det bare en annen tolkning av kristendommen? hva tenker dere om jøder? (kristendommen oppstod jo fra jødedommen) tenker dere at religionen er til for at dere skal tilbe gud? eller tenker dere at tanken, troen eller håpet på en gud skal hjelpe dere i hverdagen eller handler religionen mer om samhandling mellom mennesker? (både jesus og muhammed preket jo om hvordan man skulle behandle folk) hva med hvordan bibeltolkning har variert fra at man ikke skal slå ihjel til at man skal drepe de vantro som ikke følger guds ord og den spanske inkvisisjonen? og hvis gud fins, hva med kriging mellom protestanter og katolske i storbrittania? hva med at bare 4 av evangeliene har havnet i bibelen? er ikke det sensur? burde ikke samtlige gjenfortellinger fra apostlene tas med? inkludert judas sitt?

har tenkt og lurt mye frem og tilbake i forhold til religion en stund og det hele toppet seg da jeg møtte min nabo i oppgangen 2 uker etter at hun var død (!!! no bs !!!) føler at hele kristendommen har blitt en glorifisert, kommersialisert versjon av jesus opprinnelige budskap gjennom år med sensur, oversettelser og egne tolkninger for å få makt. Veit ikke om jeg vil kalle meg ateist i og med at jeg henter mye kloke ord og holdninger fra både kristendom, islam, buddhisme osv. men jeg tror ihvertfall ikke på den kristendommen jeg har fått forkynt gjennom de få gudstjenestene og kristne samlinger jeg var på da jeg var yngre. Jeg kan ikke forestille meg at en tenkende allmektig gud krever atman skal samles for å tilbe han/hun en gang i uka. kunne forstått den sosiale delen av det men det er jo ikke det jeg har forstått er poenget ihvertfall!? sier ikke at jeg ikke tror på en gud, men jeg tror gud er alt og overalt og at man skaper sin egen skjebne. litt sånn som earl forklarer karma i "my name is earl". har forresten fint lite tro på den akademiske løsningen på skapelsen "the big bang" og en million tilfeldigheter på rad er jo tross alt like eller like lite sansynlig som troen på en gud.

uff.. det ble langt.. håper noen gidder å lese og svare!

Vel, I motsetning til Kristendommen har ikke ateisme noe å bevise når det gjelder guds eksistens eller ei. Bevisbyrden ligger på den troendes skuldre fra det momentet den i det hele tatt kommer med påstanden "det finnes en gud"!

Sitat :

Vel, I motsetning til Kristendommen har ikke ateisme noe å bevise når det gjelder guds eksistens eller ei. Bevisbyrden ligger på den troendes skuldre fra det momentet den i det hele tatt kommer med påstanden "det finnes en gud"!

Det stemmer. Men i og med at det ikke går an å bevise negativer så kan de aldri bevise dette....

Nå er det sånn at vi har hatt tusenvis, ti tusenvis faktisk, av gud(er) som vi har trodd på fult og fat oppover i tiden og det eneste som skiller meg, som ateist, fra en som feks er kristen er at jeg ikke tror på den siste guden heller.... Det er hele forskjellen, enkelt og greit. Og det rare er at ovenfor ALLE andre guder så reagerer enhver kristen som jeg gjør til ALLE guder og sier at dette er bare tull og tøys og at den guden ikke finnes, eller at alle gudene egentlig var en gud... , men at HANS gud er den eneste sanne... rart egentlig, for hva gjør den kristne guden mer sann enn de andre? Nei akkurat, ingenting! Det virker på meg noen ganger som kristen liker å grave seg ned i en hel masse betydningsfulle begrep når det kommer til guden sin, han er almektig, han vet alt og kan alt og har skapt alt og var her, der, bak og foran og ikke minst, for ham så gjelder ikke tid og rom og for meg så blir dette bare tull.

Som ateist er jeg åpen for ALT, absolutt alt, så det som er skrevet om at ateister ikke er søkende er det reneste sludder da jeg er åpen og fritenkende i langt større grad en religiøse er i deres tanke fengsel, der de må tenke over hva de tenker og sier for å ikke fornærme denne guden....! Det eneste jeg stiller som kristerie for at jeg skal begynne å kikke nærmere på ting er sansynligheten for det jeg skal kikke nærmere på faktisk kan ha noe for seg, er det andre ting som kanskje gir en pekepinn osv og for meg er ikke gud(er) sansynlig. Det er ikke noe, ikke filla av dette noe engang, som tyder på at det eksisterer noen gud eller at det noensinne har gjort det. Bare ta noe så enkelt som big bang(?). Gud skapte big bang sier de kristen, men dette er jo bare å gjøre det enda vanskeligere, for hvem skapte da gud? Han har alltid vært her er det sikkert noen som vil svare, men vet vi det? Nei. Vil vi noengang få vite det? Ikke mellom den religiøse modellen nei, for der er det helt vanlig å slå seg til ro meg at en guddom gjorde det og det var det. Ingen vits i å lete liksom.... Og dette kaller dere å være søkende?

For meg er det ingen grunn til å blande gud inn i dette i det hele tatt, da den naturvitenskapelige modellen forklarer dette helt glimrende uten noen gud. At vi ikke vet alt i dag rettferdigjør ikke troen på en gud, for vi vet helt sikkert mer i morgen og nå har det vist seg at til mer vi har funnet ut vitenskapelig til mindre har religiøse skifter evnet å "forklare", i den grad den noen gang har forklart noe som helst.

Vi vet i dag at jorden ikke er flat feks. Vi VET i dag at hekser ikke eksisterer, vi VET i dag at det å holde slaver ikke er medmenneskelig og vi VET i dag at homofili ikke er en sykdom eller noe en bare velger, men en seksuell legning, men er dette som er nevnt, og mer til, endret i bibelen? Nei, der er det fullt ut lovelig å selge døttrene dine har du lyst og ikke engang jesus syntes slaveri var noe å avskaffe, han syntes sugar at slavene hadde det bra han!

Selv ble jeg ateist etter tretten år som kristen. Jeg ble ateist helt på egen hånd da jeg begynte å stille spørsmål som aldri fikk noen gode svar, bare lamme antagelser og vill synsing.... Da jeg fikk snusen i at det var noe som het naturvitenskap har jeg aldri sett meg tilbake og må le når dere tror en ateist hele tiden har en "følelse" av noe mer, for det sier så godt at dere tror at dere er bedre og lever bedre enn alle andre uten å ha annet enn antagelser å bygge det på, som vanlig....

Faktum er at jeg ER helt sikker på at når jeg dør så er jeg død og når jeg begraves så råtner jeg, ferdig med det!! Dette brukte å skremme rumpa av meg da jeg var kristen og det tok endel år før indoktrineringen jeg var full av ga seg, men i dag sitter jeg her og er fryktelig glad i livet jeg har vært så utrolig heldig å få leve samtidig som jeg ikke frykter døden! Døden er en del av livet for å si det sånn og er HELT nødvendig for at vi skal evolvere som art. Jeg skønner at livet itt er like tilfeldig som en maurs liv er og vi kan miste livet like lett.... Jeg skjønner også at vi ikke er mer verdt enn andre arter her på jorden og det gjør jeg fordi jeg er hundre prosent sikker på at vi ikke stammer fra apene og hvorfor er jeg det? Bra tenker sikkert noen, men det er bare til jeg sier at vi ikke stammer fra apene, men vi ER aper! Femte generasjon aper er hva vi er, ikkenoe mer og ikke noe mindre! Og det skal vi være stolte av, for vi er det siste leddet på evolusjonen som har pågått uavbrutt siden det første livet oppsto! Og vær så snill å la være å si at dere ikke tror på evolusjon, for evolusjon er faktisk bedre bevist enn gravitasjon og hvis du tviler på gravitasjon er det bare å alenge seg ut av vinduet for å se om det virker... Det har virket hver eneste gang så langt.... så det er både barnslig og ignortant å nekte for dette. Når det er sagt er det heller ingen grunn til å dytte en gud inn i dette helelr, da vi som sagt ikke har funnet filla av bevis for noen gud, enda vi har trodd på noen tusen i årenes løp.

Religion er overtro og det er på tide vi behandler dette som overtro også!

HLAP WALL OF TEXZT V2

He he, så det jeg og, men men... Skrevet er skrevet. Hadde mye å si...

lyoko skrev:

Er man en Ateist så har man tatt avstand fra ALL gudetro.
Altså man er ikke søkende.
Om så, så er ikke den personen noen Ateist lengre.

Som ateist er jeg åpen for guder, troll, vetter og alt som tenkes kan, men ser per i dag ikke noe som tilsier at noe slikt eksisterer. (Til de som fortsatt trøbler med ateisme-/agnostisisme-begrepene vil jeg anbefale å lese litt her tinyurl.com/2ndwrf)
Du som troende derimot har nødvendigvis en overbevisning om at guden din er levende. Hvor er så din søken? Søker du etter hva som er sant, eller hvordan du kan lære deg å kjenne din overbevisning bedre?

EH skrev:

tinyurl.com/2ndwrf

KEYLOGGER!!!!

Sitat :

Som ateist er jeg åpen for guder, troll, vetter og alt som tenkes kan

Det er helt riktig. Men de færreste ateister tror faktisk på troll, dodrager eller enhjørninger da vi bruker den samme logikken på dette som på spørsmålet om guder.... Men ateisme er ingenting annet enn en fravær av gudetro. Jeg blånekter altså ikke, eller har en ikke-gude-tro om du vil, det refererer KUN til at jeg ikke tror det finnes noen gud...

Så kan du putte en A foran alt mulig annet i samme bane som A-teisme, som A-troll, A-dodrauger eller A-enhjørninger... noe som ikke er videre praktisk, men det er mulig


Det rare er at religiøse bruker den samme logikken og den samme kritiske tenkningen på ALLE andre områder i livene sine, bare ikke når det kommer til guden sin, han er fritatt kritisk, logisk og sunn tenkning, han bare TROR de på for det er de opplært til å gjøre...


Som skrevet var jeg en tretten-fjorten år da jeg begynte å tvile på det kristne budskap, men den gangen var kristendom en del av skolens pensum, vi satt faktisk og ba i KRL timene i uka (GRØSS!!!!! ) da det het kristendoms undervisning og den undervisningen var DIREKTE hjernevasking av de som satt der!!! Vi lærte ikke kristendom som antikk historie eller som et eventyr, men som SANNHET og en kan jo saktens lure på hvor smarte de var for tredve til førti år siden...


Hadde barna mine kommet hjem og fortalt at de lærte dette som sannhet i dag hadde jeg sporenstreks tatt dem ut av skolen, for slike skrekk eventyr, som bibelen i bunn og grunn er hvis en tar av seg jesus brillene og ser etter, hører ikke hjemme i en seriøs opplæring i dag.

I dag VET vi at vi ikke nedstammer fra Adam og Eva men fra millioner av arter som har levd før oss og at vi ikke stammer fra apene, som er så populært å si som en spøk om evolusjons teorien blandt de kristene, men vi ER aper, demte generasjons aper. Vi vet også at Noas ark er det reneste sludder, at dragene i johannes åpenbaring åpenbart er vissvass og fri fantasi, at jorden er rund, at himmelen er full av stjerner, galakser og planeter og at jorden og de som lever på den er så ubetydelige i det store og det hele at det nesten er vanskelig å fatte og at alle de fabel historiene i bibelen var den tidens måte å forsøke å forklare hva, hvorfor og hvordan, spørsmål som som vitenskapen har LANGT bedre svar på i dag enn bibelen noengang har hatt....


Men skjønner de kristne hva ateisme er? Nææææ.... De tror gjerne at ateisme må være motsatt av det de tror på, en slags A-nti teisme som motarbeider religonen deres og på mange måter gjør den jo det, men ikke som religion. For meg er en ateist en som klarer å forholde seg til den virkelige verden slik den egentlig er og har lært seg å tenke logisk, sundt og kritisk i alle aspekter i livet, også om guder.


Ateister er kanskje de som er mest åpne og søkende for de stenger ikke NOE ute, (heller ikke guder), men holder en del ting, som de nevte fabeldyrene og guder, for lite sansynlig da vi ikke har funnet noe som indikerer at dette finnes...... men vi er fremdeles åpne for dette. Bare ikke så åpne at det bare blir latterlig og dumt slik religiøse er ovenfor sin tro. Vi tror altså ikke blindt på ting.

Og det kan vel oppsummere ateistene tenker jeg. De tror ikke blindt på ting!

strayder skrev:

Som skrevet var jeg en tretten-fjorten år da jeg begynte å tvile på det kristne budskap, men den gangen var kristendom en del av skolens pensum, vi satt faktisk og ba i KRL timene i uka (GRØSS!!!!! ) da det het kristendoms undervisning og den undervisningen var DIREKTE hjernevasking av de som satt der!!! Vi lærte ikke kristendom som antikk historie eller som et eventyr, men som SANNHET og en kan jo saktens lure på hvor smarte de var for tredve til førti år siden...

Selv har jeg alltid tvilt på det kristne budskap, husker selv godt den gangen vi måtte synge for maten i lunchpausen, og KRL faget het kristendom. Kirken hver jul var obligatorisk, nei, det var syke syke tider. Er ikke rart det er så mange galninger i verden i dag slik vi vokste opp. Bare de mentalt sterkeste som kan gå gjennom bordbønn og juleevangeliet uten varige mén.

Ateister tror ikke på noe. Så enkelt er det.

ateist skrev:

Ateister tror ikke på noe. Så enkelt er det.

Kan bare snakke for meg selv, men ja, jeg har sluttet å "tro" på ting av den enkle grunnen at når jeg finner ut at jeg "tror" noe så sjekker jeg det opp og vips, så tror jeg ikke lenger, jeg vet.... Og alle de svarene som ikke besvares legger jeg ganske enkelt på hylla merket "vente og se..."

Som jeg sier til mine unger, tro kan dere gjøre i kirken, i det virkelige livet tar vi rede på hva som skjedde og lar være å ty til gjettninger, påstander, autoriteter og annet som ikke klarer å føre bevis for seg. Klarer ikke det vi tror/mener/tenker å føre adekvate beviser for seg så legger vi det vekk til vi har beviser for det da. Å dytte inn guder er ikke veien å gå...