Jeg har gått i kirken sammen med venner i flere år, vært på møter, gudstjenester og andakter, men aldri faktisk trodd på Gud. Her kommer en av grunnene til dette, håper noen kan komme med et svar.
Om jeg ikke har blitt fortalt feil i min lokale menighet er det slik at etter kristen tro kommer en enten til himmelen eller helvete når en dør. Kriteriet for å komme til himmelen er at man har bedt om tilgivelse for sine synder, noe som i praksis vil si at man må ha trodd på gud mens man var i live.
Det er også slik at Gud skal være rettferdig, full av kjærlighet, og moralsk overlegen.
Jeg har en ikke-kristen kjæreste, som er et flott menneske, og ingen jeg kjenner ville noen gang sagt noe imot dette. Likevel vil Gud ikke slippe henne inn i himmelen, men sende henne til helvete.
Hvordan kan det være mulig for meg å tilbe en Gud som vil nekte kjæresten min inngang til himmelen, og enda verre, sende henne til helvete, når personen som en gang voldtok venninnen min slipper inn til Gud fordi han ba om tilgivelse? Hvordan kan det være mulig å leve et slikt dobbeltliv, på den ene siden ønske kjæresten sin alt vel og godt, men på den andre siden si at hun fortjener å gå til helvete?
Det samme gjelder selvfølgelig for alle andre enn kjærester, men det er først når en snakker om noen en bryr seg om at en virkelig forstår problemet.
Hva tenker dere kristne på forumet om en slik problemstilling?