Hovmod

Mitt spørsmål er ikke hva eller hvem Gud er, men hvor Den Hellige Ånd er. Jeg vet hva dere vil svare nå, og jeg hadde forsåvidt svart det samme selv om noen hadde spurt meg det. Men om man løsriver seg litt fra kirkens eller menighetens perspektiv på Den Hellige Ånd, og kanskje heller ser på hva bibelen sier og vår egen natur, så er det virkelig et vanskelig spørsmål. Er Den Hellige Ånd det som alltid omslutter meg og råder meg til å gjøre det gode? Er Det det som gir meg Guds ord når det trengs? Hvor er den intense og sterke Ånd som rådet før? Er Gud etter all vår uavhengighetserklæring blitt en smule passiv for å demonstrere at vi ikke klarer oss selv? Her sikter jeg til menneskers selvopphøyelse de siste 2000 årene, men det kan like gjerne brukes om et menneskeliv.
Som små barn gjerne vil vise foreldrene at de klarer å gå selv, spise selv og sykle selv, er gjerne mennesker også. Dette er vel ikke-troende i et nøtteskal. De ønsker ikke å tro på en Gud så de slipper å gjøre seg små. Eller er kristne kanskje ikke annerledes? Er kristne like trassige og egenrådige som ikke-troende? Når det skjer at den forhenværende nyforelskelsen er blitt erstattet til et langt og godt ekteskap sammen med Gud, vil vi muligens bli for trygg i vår tro. Og som en hvilken som helst forelder ville ha gjort, og derav også vår Himmelske Far, trekker man seg gjerne tilbake og sier: Ok, vær så god mitt barn. Famle rundt så mye du vil og gjerne tro at du er stødig på egne ben. 
I denne fasen vil man sanne at vi alene ikke er store uten Gud og derfor rope på Ham. Vi vil erkjenne at vi ikke er sterke uten Gud og at Hans nærvær er avgjørende for vårt egenbefinnende. Men om man ikke skjønner hvorfor Gud fjernet seg fra en, eller bedre sagt: vi selv fjernet oss fra Gud, vil man ha problemer med å finne tilbake til Gud. Når man har begynt å gå på egne stier og plutselig snur seg og ser at Gud er borte, har man så lett for å si at det er Gud som har forlatt oss. Og dessverre hører man ikke at Gud roper etter oss og ber oss vende tilbake til Ham. 
Denne hovmoden må vi kristne være mer bevisst på og sørge for å unngå. 
Så derfor lurer jeg på hvor Den Hellige Ånd er. Har vi vandret så langt bort fra Herren at Den Hellige Ånd ikke kan nå oss like godt som før? Herrens tilgivelse er er ubetinget og kjærligheten likeså, men vi mennesker kan sløre til vårt hjerte og sinn slik at vi ikke kan ta imot Det så godt.
Gjerne del deres tanker og opplevelser av Den Hellige Ånd, kanskje Den er i mye større grad tilstedeværende enn jeg antar.