Spørsmål til de som ikke tror på Gud

Anser dere kristne mennesker som seriøse? Er kristne for dere en gjeng tullinger som som tror på noe dere ateister ikke tror på?

Matteus skrev:

Anser dere kristne mennesker som seriøse? Er kristne for dere en gjeng tullinger som som tror på noe dere ateister ikke tror på?

Jeg har vanskelig for å ta en kristen person seriøst.
Når man kan være i stand til å skrelle av så mange av sine egenskaper for å tilbe noe man tror eksisterer men ikke har bevis på, så sier det ganske mye om den personen.
Og det sier ikke mye positivt, for å si det sånn.
Da kan den personen også være i stand til å ta avgjørelser som kan være til skade for både samfunnet og enkeltpersoner eller i livet.

Jeg har vanskelig for å stole på en slik person, med slike prioriteringer.

At kristne er en gjeng med tullinger, er vel å ta litt for hardt i.

Ok, men når du ikke tar kristne personer seriøst, så er vel det å si at du ikke respekterer dem, bare fordi de er kristne. Forstår jeg deg rett nå?

Matteus skrev:

Ok, men når du ikke tar kristne personer seriøst, så er vel det å si at du ikke respekterer dem, bare fordi de er kristne. Forstår jeg deg rett nå?

Når man har problemer med å ta en kristen/religiøs person seriøst og i tillegg ikke stoler på den personens avgjørelser i enkelte saker, så kan dette også gå ut over respekten...ja.

Men vil også legge til at dette er en hårfin balansegang.
Det å si at man ikke respekterer den personen BARE fordi han er kristen, vil være å dømme den personen før han har vist hvilke egenskaper han har i tillegg.

Men jeg har til gode å treffe en person jeg ikke vet er kristen, uten at det er et eller annet som skurrer i den personens oppførsel / meninger.

Nå trenger ikke den personen være kristen for at noe skal skurre, for det finnes mange rare folk rundt omkring.
Men jeg har fremdeles ikke truffet en kristen som er "normal ".
Og jeg har truffet en del i mitt liv.
Det kan virke som det å være kristen går på bekostning av en del evner som man i utgangspunktet har, men som man mister /gjemmer bort eller skammer seg over.

Jeg registrerer at du sier noe skurrer i en kristens oppførsel, kan du gå litt dypere hva du mener med det? Har du noen eksempler å komme med? Når det gjelder meninger så er det mye som skurrer både på den ene og den andre siden. Men jeg er interessert i det du sier om oppførsel:D

Matteus skrev:

Jeg registrerer at du sier noe skurrer i en kristens oppførsel, kan du gå litt dypere hva du mener med det? Har du noen eksempler å komme med? Når det gjelder meninger så er det mye som skurrer både på den ene og den andre siden. Men jeg er interessert i det du sier om oppførsel:D

Det å si "skurre" er et ord jeg bruker.
Andre kan kanskje bruke uttrykkene "noe som ikke stemmer ".. "uttalelser som mangler noe" osv..
Men man også samtidig ta utgangspunkt i at jeg er norsk, jeg har vært kristen, jeg følger med i samfunnet, engasjert i dyrevern og naturvern, politikk og kultur...og at jeg dermed trekker konklusjoner ut fra det.
Selv om man prøver å forholde seg nøytral til mennesker, så vet man at det blir å lyve for seg selv. Man dømmer mennesker enten man vil eller ikke etter sitt eget mønster og etter det samfunnet man lever i.

Kristne mennesker har en tendens til å si en ting og gjøre noe helt annet.
Jeg ser på dette som helt normalt.
Man er den man er selv om noen prøver å dekke over det med fine ord, eller Jesustilbedelse.
For kristne mennesker MÅ mene bibelen er riktig, men de kan ha problemer med å følge den.
Jeg bryr meg ikke om de lar være å følge den, men når uttaleser de kommer med, står i kontrast til deres oppførsel da kan jeg ikke stole på det mennesket.

Eks. : Snakker så fint om nestekjærlighet og ærlighet, men denger både kone og barn.

I tillegg har man disse som siterer bibelen, gjør det den forteller, men ikke mener noe med det.
Dette er gjerne mennesker som er nervøse og ustabile. Som er vanskelig å føre en samtale med og som er veldig opptatt av dommedag og døden.

Kunne skrevet mye mer om dette og.
Problemet er at det kan virke som ateister er imot kristne av prinsipp.
Men det ligger mye mer bak enn det.
Og spesielt dette med at religion gjør at mennesker distanserer seg bort i fra verden og samfunnet, men forlanger at det skal legges til rette for dem.
Hvis ikke så har de alltids en eller annen profeti som kanskje stemmer med situasjonen der og da.

Takk for denne foklaringen Holly, den var grei og konsis.

Sitat :

Når man har problemer med å ta en
kristen/religiøs person seriøst og i tillegg ikke stoler på den
personens avgjørelser i enkelte saker, så kan dette også gå ut over
respekten...ja.

De kristne bare tror, de fleste kristne er bare hedninger. Du er ikke hedning, så det er sagt.. I moderne bruk av utrykket er det det, men så lenge noen ikke kan utrede for sin tro på sakelig vis, heller ikke få andre til og tro at det de tror er fornuftig, så ser jeg på din utalelse med respekt. Jeg tror på både Gud og mennesker, hva slags Gud jeg har det vet du ikke, og du vet ikke om jeg er kristen eller ei fordi jeg sier det. Man kan nevne Gud om man ikke er kristen også, tro også.

Sitat :

Men vil også legge til at dette er en hårfin balansegang.
Det å si at man ikke respekterer den personen BARE fordi han er kristen, vil være å dømme den personen før han har vist hvilke egenskaper han har i tillegg.

Jeg er enig, og jeg lurer på hvem som sier det. En kristen som alle andre, skal ikke ha respekt om personen ikke gjør seg fortjent til det.

Sitat :

Men
jeg har til gode å treffe en person jeg ikke vet er kristen, uten at
det er et eller annet som skurrer i den personens oppførsel / meninger.

Hehe. Kun et spørsmål, og det er av nyskjerrighet; kan du gi et eksempel en kristen oppfatning som du mener skurrer? Hehe, de fleste skurrer hos de som har fått personelige åpenbaringer, eller tror at det mest intligente vesenet som eksisterer ønsker at vi skal pirke/utdype/skremme de homofile, eller holde dem utenfor. Her igjen får de ikke noe respekt av meg...

Sitat :

Nå trenger ikke den personen være kristen for at noe skal skurre, for det finnes mange rare folk rundt omkring.

Så vell som hos mange kristene, skurrer det også hos mange ateister og andre. Det er en ting da, men så må du også huske på at 'du kan mene at det skurrer' om du missforstår også, altså ikke ser noe i det selv om det i realiteten kan være noe i det. Sier jeg at dersom du ikke tror (da menes ikke noe du ikke vil kunne akseptere) så vil du heller ikke oppnå noe. Vil det være overbevisende på noen slags måte ovenfor deg? Et eksempel; dersom jeg sier at du må tro på reinkarnasjon og at du også må tro at du er en inkarnasjon, gir det deg da mening?

Sitat :

Men jeg har fremdeles ikke truffet en kristen som er "normal ".
Og jeg har truffet en del i mitt liv.
Det
kan virke som det å være kristen går på bekostning av en del evner som
man i utgangspunktet har, men som man mister /gjemmer bort eller
skammer seg over.

Hva er en kristen? Du sa selv du var kristen, så da sier du at du på daværende tidspunkt ikke var "normal"? Slik jeg ser det så er det normalt ettersom flertallet ikke trenger og være kristen for og tro på sannheter innen kristendommen etc. Det er også veldig mange som ikke er kristne som for eksempel tror på åndenes makt. Det som irriterer vettet av meg er at mange kristne tror at ånder i bibelen er synonymt (det bibelen snakker om) med ånder slik som TV Norges Åndenes Makt viser frem. Det stemmer ikke med skriften, så jeg skjønner rett og slett ikke dette; kan en kristen ha lest bibelen, og er det bibelen som har gjort personen kristen, eller er det påvirkning utenfra, samt overbevisningen om 'tingenes orden' i naturen ene og alene som har fått dem til troen?

Holly skrev:

Jeg har vanskelig for å ta en kristen person seriøst.
Når man kan være i stand til å skrelle av så mange av sine egenskaper for å tilbe noe man tror eksisterer men ikke har bevis på, så sier det ganske mye om den personen.
Og det sier ikke mye positivt, for å si det sånn.
Da kan den personen også være i stand til å ta avgjørelser som kan være til skade for både samfunnet og enkeltpersoner eller i livet.

Jeg har vanskelig for å stole på en slik person, med slike prioriteringer.

At kristne er en gjeng med tullinger, er vel å ta litt for hardt i.

Ok, så du krever 'bevis' av folk som tror? Ikke vel og ta litt hart i? Dersom en kristen hadde hatt bevis hva ville det ha hjulpet deg? La oss si at "den kristne" som da tror på Gud gjør seg opp en masse meninger og forestillinger om sin Gud, er det da riktig og kreve bevis? For meg blir det et spørsmål om nødvendighet. Dersom en kristen er dogmatisk og dømmende (ovenfor meg), så krever jeg bevis. Jeg skal vite nøyaktig hva han tror som "jeg tror feil på". Trosbevis er noe annet en et bevis, et trosbevis må man tro på, og i følge meg, så skal personen gjøre noe med det slik at det bringer gode frukter. Dersom man tilber noe som ikke finnes (noe svevende og lite overbevisende ovenfor andre), bør man ikke da undersøke hva for eksempel mammon er og hva en avgud er i forhold til det man tror på? Lytte og være åpen? Jeg tror at de aller fleste er det, men jeg vet at det finnes mennesker som er svært dogmatiske og trangsynte, jeg vil påpeke at dette ikke har noe med folk flest og gjøre selv om de som roper høyest blir hørt, eksempelvis mannen med megafon som brølte mot en homoparade og minte dem om det kommende helvete. Det og da dra konklusjonen om at kristne de er sånn, det mener både jeg og du er feil, alle som leser mener det er feil, men alikevell kan vi få oss til og generalisere og skjære stereotyper under en kam. Det er jo galt

For meg er min tro på Gud visshet.

For meg er kristendom det største makt redskapet verden noengang har sett, og jeg hater dobbelt moralen mange kristne har.

"Jeg er kristen å et masse bedre menneske en deg" har jeg hørt flere ganger, dog indirekte men det lyste ut at det var det han/ hun mente.

Så bare fordi denne personen er kristen er han/ hun et så masse bedre menneske en meg ?

Stolt at skrev:

For meg er kristendom det største makt redskapet verden noengang har sett, og jeg hater dobbelt moralen mange kristne har.

"Jeg er kristen å et masse bedre menneske en deg" har jeg hørt flere ganger, dog indirekte men det lyste ut at det var det han/ hun mente.

Så bare fordi denne personen er kristen er han/ hun et så masse bedre menneske en meg ?

Nei på ingen måte. Kristne som ser på seg selv som bedre enn andre, bør i aller høyeste grad stikke fingeren i jorda å se hvor de selv står.

Satt for noen uker siden i godt vennelag der akkurat dette med at kristne føler seg bedre/viktigere/mer verdt osv kom opp. Vi hadde diskutert litt rundt frelses armeen og misjonering da jeg for moro skyld bestemte meg for å utfordre den eneste som var til stede som jeg viste var kristen på akkurat dette. Så jeg foreslo at jeg skulle avkristne henne. Dæven døtte hvor rame skrik DET ble! Hun ble rasende over at jeg i det hele tatt kunne foreslå noe så uhyrlig, for hun var KRISTEN sa hun og i den kommentaren lå det at hun derfor var mer verdt enn oss andre som ikke var kristen. Jeg terget henne litt før hun sa dette selv i klartekst og jeg ble nesten kvalm, for hun trodde faktisk det om seg selv! Den andre tingen som kom MEGET klart frem, som står i stil til at de kristne faktisk tror bedre om seg selv enn andre, var at det er helt OK for kristne å prakke sitt livssyn på andre mens det er strengt forbudt, )gud se i nåde til vedkommende nær sagt), å forsøke prakke et naturalkistisk livssyn på dem!! Når jeg utfordret min venninne, som er sånn midt på tre kristen, kom det etterhvert for en dag at dette var fordi hun som kristen hadde, ihvertfall syntes hun det selv, et bedre syn på ting og tang fordi hun hadde bibelen å leve etter.


Det hun og andre kristne IKKE skjønner er at de bruker den samme moralen som alle vi andre bruker, herved ref til som samfunns moralen. De hverken kan eller vil bruke bibelen som rettesnor, noe som ikke er så rart for der står det jammen mange sinnsyke moral regler (Som steining av homofile, steining av voldtatte kvinner, at damer ikke skal bruke benklær osv osv) så de bruker det som samfunnet godkjenner, det vil altså si den samme som de fleste andre i samfunnet vårt retter seg etter. Men de TROR de bruker bibelen til sin moral, men sannheten er, utrolig nok, at de fleste "kristne" i dag ikke engang har lest bibelen! De er en form for semi kristne i dag som river ut alt de syntes ikke passer og beholder delene som omhandler hvor god og fin og kjærlighets fremmende denne guden de har er og har ikke lest et pip om guden de egentlig tilber, den sjalu, blodtørstige og etnisk rensende guden det meste av bibelen handler om,...

Når jeg til slutt satte min kjære kristne venninne til veggen og konfronterte henne med det hun egentlig satt der og sa ble hun skamfull og hadde ikke stort å svare.... Det gikk opp for henne at hun faktisk trodde bedre om seg selv enn om andre og det gjelder ikke bare henne er jeg redd, for det er dette de flasker opp kristne til å tro.... Og de fleste tror det, de tror at en ateist som ikke tror på dette uber sludderet, ikke er så gode mennesker som dem. Synd for dem, for de fleste av dem bruker den samme moralen som meg og det er lenge siden jeg trodde på noen gud.

På tide vi behandler religiøs tro som det dette er: overtro!!

Frelsesarmeen skal skrives i ETT ord. Siden det er et navn skal det også være stor forbokstav.

Lag og litt mer "pusterom" er veldig wall of text lignende.

Gadd bare lese første 2 linjene, du får en 3er.

Å takk, tenk en treer.... For hva da? Innhold eller den fine veggen?



At frelsesarmeen er et navn driter jeg ganske enkelt i... eller vil du at jeg skal skrive Gud med stor G også? I så fall, hvem sin gud skal ha stor G?

Matteus skrev:

Anser dere kristne mennesker som seriøse? Er kristne for dere en gjeng tullinger som som tror på noe dere ateister ikke tror på?

Det fins mange kristne som har forskjellige tanker, meninger og oppførsel, mens andre ikke-troende tror de er akkurat som gamle kristne mennesker. Det bildet ødelegger ganske mye for yngre generasjoner, sånn at de ikke tør å si at de er kristne. Hva vi kan gjøre med det, jo - begynne å modernisere sjangrene i kristen musikk, snakke vanlig og ikke innøvd og la budskapet bli fortalt på en rolig måte (fremtoningen har veldig mye å si) med alle de viktige punktene.

Strayder skrev:

Å takk, tenk en treer.... For hva da? Innhold eller den fine veggen?



At frelsesarmeen er et navn driter jeg ganske enkelt i... eller vil du at jeg skal skrive Gud med stor G også? I så fall, hvem sin gud skal ha stor G?

Du fikk en treer for bra effort lezm. MEN ORDDELInGSFEIL ER JO FAEN MEG MER IRRITERENDE ENN Å STENGES INNE SAMMEN MED 3 PRESTER SOM HAR MUNNDIARE!!! LITT standard kan vel forventes.

Og gud er jo bare en tittel, finnes mange guder, at en av dem ikke gadd finne på eget navn er vel ikke vårt problem...

Sitat :

Du fikk en treer for bra effort lezm. MEN ORDDELInGSFEIL ER JO FAEN MEG MER IRRITERENDE ENN Å STENGES INNE SAMMEN MED 3 PRESTER SOM HAR MUNNDIARE!!! LITT standard kan vel forventes.

Ord-del-ings feilene er der fordi jeg vet at du leser sakte og derfor skriver jeg dette sakte... Skjønner?

Blås i det da mann! Måkke værra så pirkete veit dø!!!

strayder skrev:

BLABLABLA

jo

Holly skrev:

Matteus skrev:

Ok, men når du ikke tar kristne personer seriøst, så er vel det å si at du ikke respekterer dem, bare fordi de er kristne. Forstår jeg deg rett nå?

Når man har problemer med å ta en kristen/religiøs person seriøst og i tillegg ikke stoler på den personens avgjørelser i enkelte saker, så kan dette også gå ut over respekten...ja.

Men vil også legge til at dette er en hårfin balansegang.
Det å si at man ikke respekterer den personen BARE fordi han er kristen, vil være å dømme den personen før han har vist hvilke egenskaper han har i tillegg.

Men jeg har til gode å treffe en person jeg ikke vet er kristen, uten at det er et eller annet som skurrer i den personens oppførsel / meninger.

Nå trenger ikke den personen være kristen for at noe skal skurre, for det finnes mange rare folk rundt omkring.
Men jeg har fremdeles ikke truffet en kristen som er "normal ".
Og jeg har truffet en del i mitt liv.
Det kan virke som det å være kristen går på bekostning av en del evner som man i utgangspunktet har, men som man mister /gjemmer bort eller skammer seg over.

hahah, så genialt. vet du, jeg er kristen men jeg håper virkelig jeg aldri blir det du kaller for "normal". ikke dermed sagt at jeg er en arketypisk Texas-kristen som klør seg i ræva og ser på Fox-news hele dagen. nei, jeg vil være kristen og ha dømmesansen i behold men likevel ikke glemme å være rar tidvis. hurra for det!

Goddag, og hei og hopp.

Jeg vil gjerne svare på det originale spørsmålet som ble stilt i denne tråden. Det er absolutt ingen problem med å ta en kristen seriøst, når det kommer til ikke-religiøse spørsmål. Men problemet er at de fleste ting her i verden blir berørt av et menneskes tro.

Når KrF legger religiøse overbevisninger til grunn for politikk, så ser jeg på dette som svært problematisk. Og med tanke på at jeg er ateist, så synes jeg personelig det grenser til det latterlige. Og når fundamentalister i tillegg velger å nekte for at evolusjonen har funnet sted, og at jorden er 6000 år, så mister jeg faktisk helt munn og mæle. Det er denne typen ting jeg må vere ærlig med meg selv og si at jeg faktisk ikke respekterer.

Og så har du de liberale på den andre side. Det å ha et liberalt kristent syn synes jeg er en merkelig ting. Det vitner om en egensmidd religiøs overbevisning, og man skal jaggu ignorere store deler av bibelen for å godta homofile og en masse annet. Dette er også et syn jeg har veldig vanskelig for å respektere.

Så for å oppsummere: Jeg har ikke problemer med å ta en kristen seriøst, men med en gang religion legges til grunn for synspunkter og argumenter så ser jeg på det som totalt verdiløst.

Kay-Ole skrev:

Goddag, og hei og hopp.

Jeg vil gjerne svare på det originale spørsmålet som ble stilt i denne tråden. Det er absolutt ingen problem med å ta en kristen seriøst, når det kommer til ikke-religiøse spørsmål. Men problemet er at de fleste ting her i verden blir berørt av et menneskes tro.

Når KrF legger religiøse overbevisninger til grunn for politikk, så ser jeg på dette som svært problematisk. Og med tanke på at jeg er ateist, så synes jeg personelig det grenser til det latterlige. Og når fundamentalister i tillegg velger å nekte for at evolusjonen har funnet sted, og at jorden er 6000 år, så mister jeg faktisk helt munn og mæle. Det er denne typen ting jeg må vere ærlig med meg selv og si at jeg faktisk ikke respekterer.

Og så har du de liberale på den andre side. Det å ha et liberalt kristent syn synes jeg er en merkelig ting. Det vitner om en egensmidd religiøs overbevisning, og man skal jaggu ignorere store deler av bibelen for å godta homofile og en masse annet. Dette er også et syn jeg har veldig vanskelig for å respektere.

Så for å oppsummere: Jeg har ikke problemer med å ta en kristen seriøst, men med en gang religion legges til grunn for synspunkter og argumenter så ser jeg på det som totalt verdiløst.

Har jeg forstått det rett at du både misliker dypt fundamentalistisk-kristne i tillegg til de mer liberale-kristne? Først ble jeg rimelig provosert av det. Men så måtte jeg si meg enig. Disse seksdagers kreasjonistene har jeg lite til overs for. Og de som praktiserer se før ekteskapet, men halshogger homofili, er jeg også litt uenig i.
Ved sistnevnte tenker jeg at man opphever loven etter egenbefinnende, men lar den gjelde der den ikke anfekter oss. En slik måte å leve ut kristentrua si synes jeg blir feil. det er liksom enten-eller.

Men selv om jeg tidvis er enig meg deg, velger jeg likevel å motsi det. For ettersom du selv ikke er kristen, blir det noe annet om du dømmer noen som står innenfor,- om jeg kan si det slik.
I ditt tilfelle later det til at du ikke liker noen form for kristne, har jeg rett?
Om de ikke liker kreasjonistene men heller ikke de mer liberale?
Hvilke type kristne gjenstår da?

Dere ateister ser helst at vi har ting på det rene, samtidig som dere dømmer oss for å være så prektige. Når vi da ikke er så prektige, anklager dere oss for å dobbelmoral. Jeg er drittluta lei denne stigmatiseringen av oss kristne. Vi er først og fremst kristne ja, men vi er jo mennesker vi også.
Mennesker som alle andre med en tro på si.

Vel, spørsmålet var om jeg kunne ta kristne seriøst. Svaret mitt er vel
mer eller mindre at det ikke finnes en måte å vere kristen på som jeg
klarer å respektere. Er man fundamentalist, så har man verdier som
overhode ikke passer inn i dagens samfunn. Er man liberal, så har man
tatt en koldtbord-variant av kristendommen, som ikke er logisk på noen
som helst måte.

Vanskelig å ta en person seriøst som ikke klarer å forholde seg til realititen, men som tror på en middeladersk tro. Det er så mange spørsmål angående om gud finnes. Jeg tror sannsynligheten for at det finnes en gud er: ~ 0,1 %. Det blir metafysikk på det kraftigste. Men det jeg finner idiotisk, meget idiotisk. At de tror på en gud, som er en kristen gud, og som bare "liker" kristne. Skammelig.

Å stole på en kristen person, å ta en kristen person seriøst er inget problem. Men når de presser sin tro på meg, ender de ofte opp som tvilende.