- Sitat :
- de er de mest åpensinnrede folkene som finnes for de som er formbare og villige til å lytte til dem. men om man alt har tatt ett standpunkt tar de forsvars posisjon, som om standpunktet skulle være rettet mot dem personlig...
At kristne er åpensinnede, så lenge de andre lar seg forme og ikke sier noe annet enn hva de sier, er en spesiell påstand. Hvordan kan noen være åpensinnede, kun så lenge det ikke er snakk om noe som er annerledes? Jeg tolker åpensinnet som tolerant og åpen for ny informasjon og nye opplevelser uten å være forutinntatt, og kanskje til og med nysgjerrig på det som er annerledes. Slik du ellers beskriver noen kristne er åpensinnet feil ord.
- Sitat :
- som om standpunktet skulle være rettet mot dem personlig...
Det du påpeker her sammenfaller med mine opplevelser. Noen kristne skiller ikke mellom sak og person. Dette er uheldig fordi da blir det vanskelig å samtale om sak. Jeg kan forstå at det blir slik, fordi jeg tror mange kristne faktisk blir verbalt og emosjonelt angrepet til tider. Så det derfor har blitt en automatikk i det å gå i forsvar. I alle fall er det min teori. Du har et viktig poeng i det at dette er et veldig emosjonelt tema for mange kristne.
- Sitat :
- for om noen begynner å diskutere på troen min rører de noe som ligger ved hjertet mitt. derfor diskuterer jeg den ikke så mye.
Bibelen sier at hvis muligheten byr seg skal du redegjøre for din tro og forsvare din tro. Den sier også at du har en plikt til å informere andre mennesker om frelsen. Er du uenig i dette?
Så lenge din tro ikke påvirker andre mennesker gjennom dine handlinger eller dine ord er din tro en privatsak. Om din tro påvirker andre mennesker er det viktig at det ikke blir et ikke-tema. Om jeg mener at det er greit at jeg har sex med spedbarn er det greit så lenge det på ingen som helst måte over hode påvirker andre mennesker, ellers er det viktig å kunne samtale om det, og at jeg åpensinnet utsetter meg for andres synspunkter og argumenter, og om nødvendig tvang.
Jeg tviler ikke på at du og din tro er harmløs. Ellers i verden finnes det nok av eksempler på at religion skader mennesker. Derfor er det viktig å snakke om det.
Vi må skille mellom tro og blind tro, den troen som kun er emosjonell er blind. Tro som ikke er basert på vitnemål, empiri og/eller ubestridelige logiske slutninger er blind tro. Jeg vil den blinde troen til livs i de tilfeller den kan påvirke andre mennesker. Dette tror jeg mange er enige om, uavhengig av deres religiøse ståsted.
Hvis jeg tror jeg er Guds Engel sendt til jorden for å drepe syndere er det viktig at noen stiller meg ansvarlig for min "tro". Da er det viktig at jeg ikke kan operere uhindret ved å påberope meg respekt for min "religion".
Blind tro er aldri en akseptabel grunn for å gjøre noe. Blind tro kan aldri rettferdiggjøre en handling.
Dersom din tro ikke er blind, er det uproblematisk, naturlig og positivt for deg å redegjøre for din tro, og å komme alle spørsmål i møte med et svar og all kritikk i møte med argumenter som ikke baserer seg på følelser.
Religion er ikke en smakssak. Religion er ikke en personlig sak. Religion er ikke et spørsmål om tro.