Hvorfor ikke lenger kristen?

Til deg som en gang trodde på en gud, men ikke gjør det lengre:

Hvorfor falt du fra?

Hvorfor sluttet du å tro?

Hva måtte vært annerledes om du skulle fortsette å tro?

Religion gir svar på de eksistensielle spørsmålene. Har du nå funnet andre svar eller slått deg til ro med å ikke vite eller leter du enda?

Hvorfor trodde du den gang da?

Ønsker du å kunne tro?

---

Finn gjerne på spørsmål selv, og svar bare på det du ønsker å svare på.

Hei!

Jeg ble oppdratt som kristen, men jeg føler at konseptet med en allmektig gud og innholdet i bibelske tekster er svært vanskelig å tro på. Tvilen har bare økt stabilt ettersom jeg ble eldre. Hadde vært fin å komme overbevist tilbake.

Hei!

Jeg ble oppdratt som kristen, men jeg føler at konseptet med en allmektig gud og innholdet i bibelske tekster er svært vanskelig å tro på. Tvilen har bare økt stabilt ettersom jeg ble eldre. Hadde vært fin å komme overbevist tilbake.

Johnnis skrev:

Til deg som en gang trodde på en gud, men ikke gjør det lengre:

Hvorfor falt du fra?

Fordi det var for mange spørsmål som ble stående ubesvart... Det hele begynte i begravelsen til min venn og nabo da jeg var tretten år (Han ble bare 14) da presten klarte å uttale at gud trengte min venn mer enn oss... Jeg kunne rett og slett ikke fatte at presten sa akkurat de ordene og mene dem, for jeg trengte bare et eneste blikk bort på foreldrene til gutten for å forstå at dette måtte være en gedigen løgn, da den gutten var selve øyenstenen, ja selve grunnen til livet, for de to foreldrene... og jeg begynte å tenke... Ikke bare måtte den gud jeg tilba være en urettferdig gud, men han måtte være direkte hjerterå hvis presten hadde rett... Og snøballen begynte å rulle... Jeg spurte presten, som foreslo at jeg skulle lese bibelen, noe jeg faktisk gjorde og det var ALT annet enn oppløftende, for maken til hevngjerrig, blodtørstig, hjerterå, tvers i gjennom ugjennomtenkt og tilbedningskåt gud skal man lete lenge etter (tror bare det er koranen, som jeg også har lest, som slår bibelen i råskap og idioti, skjønt den er jo skrevet på samme lesten den også...)

Det tok meg flere år å komme skikkelig ut av tankefengslet som religion utgjør da, jeg trodde lenge at gud kom til å slå meg ihjel fordi jeg ikke lenger klarte å tro på ham, men håpet i det lengste at han ville spare en ærlig sjel... I dag, over tredve år etter, er gudetro helt utenkelig for meg...

Johnnis skrev:

Hvorfor sluttet du å tro?

Fordi den guden jeg tilba var en hjerterå, dum og tilbedningskåt gud som blåser i oss mennesker så lenge han blir tilbedt...

Johnnis skrev:

Hva måtte vært annerledes om du skulle fortsette å tro?

For det første så er det intelligensen til denne guden... Det står at gud er allmektig og allvitende 42 steder i bibelen (hvis jeg ikke husker feil), men hvor var den allvitenheten og allmektigheten når han slapp løs Adam og Eva? Hvor mye ville det kostet gud å satt en engel på vakt ved treet, eller fjernet det treet helt? Den historien får den kristne/jødiske guden til å fremstå som dum og klønete... Så har du historien om noahs ark... Vi vet i dag at denne historien bare er tull, men mange kristne skjønner ikke at den er det, de tror gud må ha vært så dum at han utslettet ALT av liv på denne plateten når han med letthet kunne drept KUN de som var onde/frafallende ELLER skapt en versjon 2 av menneskene, en utgave som ikke hadde de feile egenskapene som gud selv liksom har skapt oss med (igjen klønete gjort...)

Det kan godt være at det finnes en gud, eller kraft eller what ever bak alt i universet, men det er soleklart for meg at det ikke er noen av de som beskrives i ørken mytene til jødene eller noen av avartene derivert derfra... Til det er den guden alt for dum og klønete..

Johnnis skrev:

Religion gir svar på de eksistensielle spørsmålene. Har du nå funnet andre svar eller slått deg til ro med å ikke vite eller leter du enda?

Nei, religion gir ingen svar på essensielle spørsmål, kun påstander som aldri har blitt bakket opp av bevis. I beste fall gir religion kun gjettninger på det spinkle grunnlaget de hadde i bronsealderen og at noen, spesielt voksne oppegående mennesker, kan få seg til å tro at dette er svar er en gåte for meg...

Det vi ikke har svar på hr jeg ingen problemer med å si "Det vet jeg/vi ikke". Men klart vi må fortsette å lete...

Johnnis skrev:

Hvorfor trodde du den gang da?

Ønsker du å kunne tro?

---

Finn gjerne på spørsmål selv, og svar bare på det du ønsker å svare på.

Jeg trodde fordi jeg ble hjernevasket til å tro på disse påstandene som barn. Indoktrinering i religiøse og andre påstander som ikke evner å føre et eneste bevis for seg skulle i mine øyne vært forbudt, da det ikke har noe i et opplyst samfunn å gjøre.

Og nei, jeg ønsker ikke å tro. Er et langt mer friere og ansvarsfullt menneske etter at jeg sluttet å tro, for nå er det opp til meg, jeg kan ikke lenger legge skylden på fiktive figurer som kun eksisterer i folks fantasi for mine handlinger, hverken de gode eller de "onde", jeg må selv stå inne for det jeg gjør! Og det gjør meg, merkelig nok sikkert. til et fritt menneske. Jeg har ingen gud som med sitt tankefengsel passer på hva jeg kan si og ikke si, gjøre og ikke gjøre og som hele tiden kontrolerer det jeg tenker for å "straffe" meg for det senere. Jeg liker å se en ærlig mann i speilet hver morgen og driter i hva andre måtte syntes og mene om meg da det er JEG, og jeg alene, som VET hva jeg står for og min filosofi er enkel; Skal jeg la være å angre på noe er det MYE bedre å la være å gjøre det jeg angrer på enn å be om tilgivelse for det etterpå. Og selvfølgelig leveregelen om at alle kan gjøre akkurat det de vil såfremt det ikke går på bekostning av andres velferd.

Hva som er godt og hva som er ondt har ingen klare regler da alt er situasjonsbetinget. Moral er ikke objektiv, den endres og godt er det.